Glede!!

Kom hjem fra en ukes reise i dag, og det er alltid godt å komme hjem:) Nairobi har overraskende nok blitt hjemme for meg dette året! Når man stadig vekk er på reise, møter nye flotte mennesker og nye spennende kulturer har jeg nå oppdaget at jeg har behov for å ha et hjem, en base, noe som er litt mer fast enn alt det andre. Deilig å være hjemme! Deilig å komme hjem til alle de som jeg er blitt så glad i her.

Men jeg gleder meg alltid til å reise! Spesielt til nye steder med helt nye oppgaver med nye mennesker. Livet blir dynamisk og jeg kjenner at jeg lever. Det gir meg så usigelig masse, og jeg kjenner at denne høsten har fyllt meg med så mye nytt. Jeg er så usigelig takknemlig for å få lov til å være her og gjøre akkurat det jeg gjør. Og tenk, dette er bare starten!!

Jeg lever alltid i den tro at det ligger noe godt foran meg til det motsatte er bevist. Nå kan jeg med relativt stor sikkerhet si at det er et faktum for den kommende tiden. For i morgen skal vi ha stor offesiell åpning av vår nye finske sauna her på tomta, med grilling, bading og innvielse av sauna. Neste uke er siste innspurt før jul, vi skal kose oss med julespill og adventskos. På fredag reiser jeg og en liten gjeng med tog til Mombasa. Den 22 des. kommer mammen og pappen for å feire jul med meg og mine gode venner her. SAFI SANA!!

Nå er jeg super trøtt, og litt sliten etter en spennende og intens uke! Tankene surrer rundt og rundt, det tar ofte litt tid å få fordøyd alle nye inntrykk og følelser. Selv om min jule og adventsfølelse ikke er så enormt sterk for øyeblikket, noe som jeg sjelden får om jeg så er i Norge, så er det deilig å kjenne at en høytid kommer over oss. Den afrikanske stjernehimmelen med sin klare skinnende halvmåne klarer på en eller annen måte å snike inn en glede, ja kanskje til og med en jubel og en begeistring over å få feire og minnes det som er så viktig for meg.

Et lite barn ble født i en stall, under en stjerne. Han var allerede da i lag med både de høye og de lave. Engler, visemenn og gjetere! For meg er dette så mektig og hellig, men likevel så såre enkelt, naturlig og nært. Og dette var bare begynnelsen på historien, tenk hvor mye som var i vente!!

Sannelig gleder jeg meg, både over det som er og det som kommer!

Fantastisk god jul!!

Å, da jeg kom hjem etter å ha hentet Rafiki Rannveig, oppdaget jeg selvsagt at jeg hadde glemt å låse døra... og da var også mitt hjem pyntet til jul:) Nydelige kuler og engler på gulvet, lilla sløyfer både her og der, duker på bordene og hyllene. Vakkert nydelig!! Takker og bukker fru Lilleheim, og kanskje Herr også?

Misjonærer har det veldig kjekt:)

Velkommen hjem rafiki Sellevoll:)

Nå er det hele 7 uker siden jeg så rafiki Rannveig Sellevoll sist. Og da var vi på en ukes høstferie i nydelige Mombasa!! Men i kveld kommer min kjære nabo, kollega og rafiki=venn hjem fra en hel måned på Haydom! Hele tomta gleder seg:) Og vi ville gjøre litt ekstra stas på vår venn, derfor har noen (helt ukjente, kanskje noen utenfor tomta???) dekorert hele Rannveigs leilighet for advent, jul, nyttår og egentlig for alle feiringer man kan tenke seg. Vi er imponert over kreativiteten til vedkommende og håper Rannveig føler seg velkommen til landet, byen og tomta. Hun er hvertfall hjertens velkommen. Noe du sikkert kan se på disse bildene.

Kanskje den skyldige?

Enda en mistenkt......

Its not really bad, but its BAD!!

Nå, er jeg endelig klar for å snakke om det!! Ja, for nå er skademeldingen skrevet og den værste stormen av flauhet har lagt seg. Jeg har klart noe som veldig få har klart før meg, jeg har kjørt inn i hoggtennene på en elefant, skrapt opp venstre side av KAJ. KAJ er da altså Opelen som Rannveig og meg selv disponerer her i Nairobi. Sitat en av de lokale medarbeiderne som har greie på biler; "its not really bad, but it is BAD!!"

Hendelsesforløpet: Klokken er ca 16.00 fredag ettermiddag, jeg er ute alene på handletur med KAJ. Nakumat, junction, er stedet for de som er kjent. Og de som kjenner butikkjeden Nakumat vet også at deres varemerke er en elefant. På den her parkeringsplassen befinner det seg da altså en statue av en elefant med stooooore tenner. Forsmedelig nok klarer jeg idet jeg skal ha en forbikjøring og returnerer til mitt eget felt å skrape inn i den ene tanna. Pga heftig fredagstrafikk blir jeg nødt til å kjøre videre, men snur og tar en stopp for å se hvordan det gikk med elefanten. En vakt kan fortelle meg at jeg ikke er den første som har kjørt inn i tanna. Jeg er i selskap av noen få uheldige, noen vil kanskje påstå uforsiktige sjåfør. Den er nemlig knekt og står litt ekstra ut. Noen lurer kanskje på hvordan dette endte for Kaj. Han har da altså en ganske heftig skrape fra frontlykt og til midten av fremste dør på venstre side.

Pole sana Kaj!!

Farwell Arusha!!

Jeg nærmer meg hjemreise fra Arusha!! Biletten er kjøpt til Impala shuttle, destinasjon Nairobi. Det skal bli fint å komme hjem, ja for Nairobi har blitt hjemme:) Men de fire ukene jeg nå har vært her i Arusha har vært svært så gode. Mange kjekke folk å bruke tiden med og noen veldig trivelige elever. Det har blitt noen flere dobesøk enn normalt, men det ble jo fikset med en antibiotika kur:)

Her får du se noen glimt fra oppholdet mitt i Arusha:)

f.h. Sveinung volountør, Simon og Martin medesinstudenter. Middag på Impala.

E DU SINNASULTEN??

På onsdagene har elevne mine og jeg hatt matlaging, denne gangen laga vi deilig fruktsalat:)

Her har elevne mine skrevet og tegnet forskjellige historier. Den ovenfor er av den skumle sorten, den nedenfor er av den morsomme. Kjenner dere igjen en vits om en tomat?

Ovenfor ser du bildet fra Cultural Heritage i Arusha, mye festlig å se på!!

På tomta i Arusha har de en veldig flot kibanna, der spiser vi lunsj sammen hver dag:) En dag fant vi en skilpadde som koste seg i vannsprederen, det måtte fotograferes!!

Da takker jeg for meg i flotte Arusha:) Og som du ser er det få ting som er så nydelig som å se solnedgangen herifra:)

Liten oppdaterin på denne do- fronten!

I ettermiddag fant jeg ut at jeg hadde vært mange nok ganger på do og hadde hatt litt for vondt i magen til å bare la det gå sin gang. Så VELIDG veldig greie Kristin Malmin tok meg med på sjukhuset nede i byen der jeg i tre/fire timer har sittet å ventet på legekonsultasjon, labtaging, labprøver, legen skal lese labprøver å avgjøre hva som skal gjøres.

Resultatet av avføringsprøvene viste at jeg har en betennelse av noe slag. Ikke veldig alvorlig!!! Men går nå på en liten antibiotikakur der målsettingen er å få halvert dagens dobesøk. Jeg føler meg litt slapp, men er ved godt godt mot. Må presisere at jeg spilte fotball i går, og klarer stort sett å fungere normalt:)

Doskåla, pole sana Rita!!

Nå, syns jeg det er på tide med en riktig god gammeldags do- historie på denne bloggen. Jeg har på en måte valgt å være litt tilbakeholden og ikke legge for stort fokus på dette temaet- ettersom jeg ikke er en dårlig mage, men ofte har en dårlig mage:) Også har jeg egentlig ikke vært så oppsiktsvekkende ute å kjøre, dvs. før nå. Ja, for nå er jeg riktig ute å kjører og alle Afrikanere sier "pole sana Rita". Som da betyr sorry med masse medfølelse!! Veldig flott uttrykk syns jeg.

Men denne historia har jo mer ved seg enn at jeg har en dårlig mage. Her en dag så lurte en av mine svært så anonyme elever på om jeg hadde vært på do i et friminutt. Noe som dog var tilfelle og som jeg bekreftet. Videre spurte eleven: "Har du veldig vondt i magen?". Og det kunne jeg jo også bekrefte. Oppfølgende spm kom som den største selvfølgelighet: "har du rennende bæsj?" Uten å tenke meg om svarte jeg helt ærlig at det hadde eksplodert i doskåla. I det jeg sa det, angra jeg svært, spes med tanke på at jeg faktisk var lærer i denne situasjonen, men også på det kommende oppfølgingsspørsmålet. For det måtte komme et oppfølgingsspm. Eleven stod lenge og tenkte over det jeg hadde sagt, også kom det: "Hvorfor...." det ble en lang pause igjen, og jeg tenkte febrilsk etter gode måter å ro meg ut av dette emnet på. "...... heter det doskål Rita?"

:) Må si jeg var fornøyd med oppfølgingsspørsmålet. Doskålens navn er et ord sammensatt av to og kommer forøvrig av at det ofte er snakk om en skål av porselen i en do. For spesielt interesserte kan jeg også informere om at det finnes do uten skål, og det er riktig mange av dem her i Øst- Afrika!! Men jeg er så heldig å ha en god følgesvenn med ordentlig skål, der vann skyller ned det som måtte komme ned i den og det er til tider båder rent og pent.

Her ser dere altså min kjæreste følgesven denne uka!!