Beautiful Things!!

Lørdag 14. april 2012

På denne fabelaktige flotte dagen, ble jeg nesten, ja bare nesten 12 år igjen og ei ekte hestejente. Min gode, gode finske venninne og jeg satte oss på hver vår hesterygg sammen med guide Ismael og la ut på en 6 timers tur til selveste Ngong Hills. (knokkelfjellet, der Karen Blixen pleide å ri) 

Turen startet, ikke langt fra der vi bor på Karen, i et eksklusivt Villa-strøk der de svært velstående bor med sine private staller og ridebaner. Men hestene skulle ta oss gjennom ganske mange ulike verdener her i utkanten av Nairobi. Gjennom grønne skoger, med fuglesang og rennende vann, kunne vi nyte naturens fred og stillhet. Etter noen minutter med herlig, dog rolig gallopp var vi plutselig midt i Ngong City en travel lørdag formiddag. 

Ngong City er en nokså vanlig lokal landsby her i Kenya. I utkanten finner du små hus, gårder, skoler, kirker og boder. Bykjernen består av en skitten, trang, travel gate med et visst antall barer der musikken buldrer ut fra noen sprengte høytalere. Det myldrer av mennesker i alle aldre, geiter, hunder, søppel, biler, motorsyklister og de herligste butikknavn du kan tenke deg. Det er lyder, farger og lukter i alle fassonger og varianter. På den ene siden av veien rir vi forbi blikktakskurene, som stadig blir flere. Her lever menneskene enkelt og trangt.  Det er rart å tenke på at de lever i samme verden som meg, men med så ulike vilkår. Virkeligheten byr på store kontraster. 

De utrolige hestene våre var rolige og sindige der vi to hvite og guiden tiltrakk oss de flestes oppmerksomhet. Barna smilte, ropte og lo til oss. For et syn, to hvite damer i bukse og på hest midt i byen deres! Stort sett var folk ekstremt glade og hyggelige, de smilte, pekte, hilste og lo av full hals av oss. 

Så gikk turen oppover Ngong Hills, som jeg tidligere har gått til fots. Til stor glede for alle Kenyanere og meg har det den siste tiden så smått begynt å regne på ettermiddagstid og natt. Det har ført til at omgivelsene våre stadig blir grønnere og mer og mer er i blomstring. Vi fikk derfor møte Ngong Hills i sin grønneste og skjønneste prakt med sol og blå himmel. Hestene, les min hest, ville helst løpe så fort han bare kunne oppover bakkene. Baken min var ikke helt med på det, men på et litt uortodoks og uelegant vis løp Sailor med meg opp bakke etter bakke. Hesten svetta!! Gjetere, turgåere, kyr, sauer, geiter, en hund og et ukjent antall fluer møtte oss på hver eneste topp. 

Vår guide Ismael var veldig fin å ha med på tur, en god guide, fin turkamerat, med godt humør og trivelig å prate med. Men da vi skulle ned fra fjellet endte vi opp med å gå helt feil vei ned. Dvs. en vei guiden vår ikke hadde gått før. Vi ble likevel enige om å la det bli "an adventure" og se hvor vi havnet. Vi traff selvfølgelig på lokale mennesker som kunne fortelle oss at vi ville komme fram:) 

Veien vi hadde valgt førte oss ned i et grønt og frodig småbruksområdet, der lokale bønder dyrket diverse grønsaker og frukt. Det viste seg å være et nokså perfekt sted for ferdsel til hest, nesten utraffikkert, bred og oversiktlig og vi kunne la hestene, les min hest, løpe av gårde, med meg på. En ubeskrivelig herlig opplevelse. MEN det ble ingen snarvei, tvert imot. Plutselig havnet vi utenfor en katolsk skole med dramafestival, det var ikke bare inne det ble drama. Tre hester med ryttere i et kaos av biler, sykler, busser, motorsykler, folk og fe.....sier ikke mer. 

Det ble en nokså laaang vei hjem, og vi måtte få hestene opp i trav og gallopp for å komme oss hjem i tide. Men nok en gang sitter jeg igjen med en uforglemmelig opplevelse av dette landet, dette kontinentet. Folk, land og fe er og blir sjarmerende og kryper seg mer og mer inn i hjertet mitt. Det blir neimen ikke lettere å skulle forlate alt dette til sommeren. Beautiful Things!! 

Søndag 15. april 2012

Smerte, smerte og atter smerte. Dette er ikke en fantastisk dag!! Jeg er definitivt IKKE 12 år lenger, og heller ingen hestejente!! 

Men jøye meg, det var absolutt verdt det:) 

Tur til Amboseli!!

Det har blitt noen opplevelser dette året også!! En nokså vanlig lørdag og søndag i februar, dro vi en gjeng på tur til den flotte parken, Amboseli, for å gjøre litt Safari!! Elefanter og nydelige Killi er noen av høydepunktene fra turen. Men det største minnet er likevel å oppdage at campingen vi skulle sove på var stengt kl 1825, 5 min før vi må være ute av parken. Vi ender da opp med å campe under et Akasie tre med to masaier som vakter. En absolutt fantastisk opplevelse; god mat, godt selskap og en god seng inne i teltet. Skal sies at ikke alle i reisefølge følte seg like trygg, og guttene på turen endte opp med å sette teltet på taket.  Men vi ble hverken løve- eller elefant- frokost denne gang. 

Mount Kenya!!

I begynnelsen av Januar rakk jeg og noen av de kjekke damene på tomta i Nairobi og bestige det høyeste fjellet i Kenya; Mount Kenya!! En fantastisk tur, en utrolig naturopplevelse og veldig flott reisefølge:) Magen min hadde Giardia på dette tidspunktet, men jo høyere jeg kom jo bedre ble jeg. Kanskje parasitter ikke lever i høyden.... ikke vet jeg, men til topps kom vi alle sammen! Så til Rannveig Sellevoll: slik ser det da altså ut på toppen av Mount Kenya!:)

Til sommeren skal det gjøres et forsøk på å bestige Afrikas største fjell:) 

Dato: søndag 12. februar 2012
Status: leeeeenge siden siste oppdatering på Hakuna Matata
Problem: Hvor skal man starte etter nærmest 2 mnd pause?

Siden sist har det vært jul, vi har alle gått inn i ett helt nytt år og jeg har plutselig hatt bursdag. Og det er bare hoved-hovedtrekkene. Innimellom der har det jo skjedd så mye forskjellig. Så kanskje jeg bare skal la alt det jeg har opplevd siden sist ligge enda litt lengre, eller bare ikke skrive om det, og i stedet skrive om dagen i dag:)

Dagen i dag er nemlig en dag jeg kjenner så utrolig godt, det er dagen etter at jeg har kommet tilbake fra reiseskole. Jeg våkner tidlig, er skamtrøtt, vil helst sove litt lengre, men får det ikke til. Kropp og sjel skal plutselig være tilbake i min "normale" verden her i Afrika. Men jeg vet at i dag våkner jeg aldri helt og fullt, tankene er litt fjerne og forvirra, jeg har egentlig ikke lyst på mat samtidig som jeg har litt lyst på alt jeg ikke har fått spist den siste måneden. Så går jeg litt fram og tilbake i leiligheten, retter på noe, roter til noe annet og surrer meg bort. Minutt blir til timer. I hele dag vil jeg befinne meg et sted mellom der jeg har vært den siste måneden og Nairobi. Tankene vandrer fram og tilbake.

Jeg setter meg ut i den deilige, varme morgensolen og spiser en fabelaktig god frokost. Deilig å kjenne solen som varmer og bruner de bleke leggene mine som ikke har sett sol på fire uker. Jeg nyter, jeg tenker, jeg drømmer og jeg sørger!! Er det mulig, på en og samme gang?

Nyter: Stillheten både inne og ute eller bare lyden av meg og fuglene i hagen. Friheten til å gjøre hva jeg vil når jeg vil. Sette på vaskemaskinen og vite at klærne mine blir helt rene og lukter godt i morgen.  Kjenne solen som varmer hele meg. Spise den maten jeg selv vil fra mitt kjøleskap. Være hjemme hos meg selv med alt mitt omkring meg. Spise min gode mat. Synet og lukten av de blomstrende rosene i hagen min. Lese en god bok til en god kopp kaffe. Stå under en sterk og varm dusj og kjenne at du blir ren fra topp til tå. Ligge i sofaen med macn med internett som surfer deg rundt hele verden. Jeg nyter!!

Tenker: Alt jeg har sett, luktet, smakt og gjort de siste fire ukene, den fantastiske hjemmelagde etiopiske maten, vaktene som trodde Ingeborg og jeg så på strømledningene og ikke stjernehimmelen da vi benket oss til midt ute på gårdsplassen. Hvor syk jeg har vært av influensa og Giardia, de to herlige elevene jeg har sunget og lest historier med, alle kvinnene jeg har møtt den siste måneden med sine unike liv og historier.

Drømmer: Om forandring, det menneskelige sinn er bygd sånn at vi alltid håper og ser mot noe mer. Hva ønsker jeg skal forandres? At de store verdensproblemene skal forsvinne? At barnedødligheten på fødestuen skal synke fra 17%, der den er i dag? At barna i nabolaget skal slippe å kjenne "spansk-røret" i leggen eller i hodet? Mora med 4 små barn skal kunne ha et trygt hjem med mat på bordet? Nærmere deg min Gud? At jeg skal være frisk i magen? Master i ped? Reise verden rundt?  La drømmene være større en minnene!

Sørger: Dette var min siste tur som reiselærer, det er vemodig, akkurat nå er det nokså sørgelig at en epoke er over. Jeg sørger også over den nøden, den enorme fattigdommen, de enkeltskjebner som møter meg på absolutt alle kanter i dette kontinentet. Familer mister liv, mat finnes ikke på bordet, fillene er klær. Verden er urettferdig, veldig urettferdig. Det som gjør mest vondt i dag er kanskje å (er)kjenne kontrasten mellom nytelsen og sorgen. Tenk; jeg er gitt alt; tro, håp og kjærlighet. Bare se på hvor mye jeg kan tenke på meg selv. (se; nyter)  Det er meg, meg og atter meg!!

Jeg er virkelig gitt ALT!! Nå har jeg også reist Øst-Afrika på kryss og tvers. Jeg er så GLAD for det!! Så glad for at min Gud og min tro har latt meg gjøre det! Men i morgen er nok 70% av dette ute av mitt hodet, hverdagen skal kjøres i gang med alle disse kontrastene:)

Ny skattejakt!!

Nairobi nasjonalpark- et lite skattkammer rett i nabolaget

 En 10 minutters kjøretur fra Scripture Mission i Nairobi, der jeg tilfeldigvis bor, ligger inngangen til Nairobis nasjonalpark. Parken ligger, vegg i vegg, side om side, med denne millionbyen. Sammenlignet med de store nasjonalparkene som Masaimara og Serengeti er dette derfor en total annerledes opplevelse. Sjarmen ligger nettopp i det å se neshornene gresse over de typisk afrikanske slettene samtidig som du kan se Nairobis skyskrapere stige opp i horisonten. Kontrastfyllt, som livet er, dog kanskje enda mer i denne del av verden...?

Hippogirl og jeg stod grytidlig opp i dag, søndag den 11. desember. 05.45 kjørte vi fra tomta og var den første bilen inn i parken. Mine evner til å komme seg fram i kø slo til igjen:) Bare noen hundre meter inn i parken, fremdeles på asfalt, står det første neshornet og hilser oss velkommen og go morn. Dvs. det sprang så fort det kunne inn i skogen. Men en fabelaktig start med en fin soloppgang.

Vi har satt oss et mål før vi vender bakene tilbake til Norge, vi skal se en leopard i Nairobi nasjonalpark. Det målet ble ikke nådd i dag, selv om vi vet de er der. De er bare så innmari flinke til å gjemme seg.
Men dyr fikk vi sett. Noen skrytebilder skal eksponeres på denne blogg.

Kaffe er en viktig del av safarien når kompaniet består av Hippogirl og meg. Hva er vel bedre enn å ta en piknikk (inne i bilen) med kaffe, sjokolade, en kakebit, litt seigmenn når du har et dusinvis av impalaer, bøffler, to neshorn, sjiraffer, eller sebra som utsikt? Det ble noen kaffestopp kan du si:) Liker!!

På en slik safari hører det alltid med litt action. Dagens utgave innebar bavianer. I et forsøk på å ta kaffepause utendørs ved en piknikkstopp ble vi, eller egentlig bare jeg, nesten overfallt av mannevonde bavianer. Heldigvis satt Hippogirl fremdeles inne i bilen og ropte meg inn i bilen. På hengende, hengende håret rakk jeg å slenge meg inn, lukke vinduet og låse døra. Bavianer kan være nokså voldsomme. Men vi var alle enige om at det var gøy så lenge det gikk bra!!

Midt på dagen tok vi en pause, latet som vi var på ferie, på lodge, la oss derfor ved bassenget her på tomta. Fabelaktig, ettersom sola har inntatt Nairobi!! Vi avsluttet med å ta noen timer i parken igjen på ettermiddagen. Jakten etter løven gav sånn halveis resultat. En somalisk kvinne var veldig ivrig på at løven lå langt der inne i noen kratt..."Verry big"!! Vi så den så vidt gjennom kikkerten, men JA vi så den!

Jeg må si at jeg på mange måter imponeres av at kenyanske myndigheter har klart å holde en nasjonalpark vegg i vegg med denne byen. En millionby som stadig utvides, blir trangere og mer kaotisk. Nasjonalparken blir en kontrast til alt dette: dyrelivets og naturens skjønnhet og brutalitet!!

Blir ikke siste gang vi skal inn dit:)

Besøk denne høsten:)

Jeg har vært superheldig denne høsten å hatt besøk i to omganger. Først tok Kristin turen:) Hun ble av en eller annen grunn kallt Astrid av meg. Hun responderte hun, kanskje fordi Astrid er mellomnavnet hennes. Uansett veldig kjekt å farte rundt i både Nairobi og Mombasa med Kristin og Astrid. (altså; kollega Astrid)

Her ser dere et knippe bilder av dagene vi hadde i lag. 

Noen uker senere, nøyaktig 3, kom Lina og Bjørnar på en snar ukesvisitit. Etter noe trøbbel med både minibank, dollar, visumsbetaling og mye kø kom de seg omsider ut til meg og vi fartet rundt i Nairobi. Veldig kjekt!! Selv om vi "bare" var i Nairobi, er ikke det bare bare. Her kan man se babyelefanter mates, kysse giraffer, kjøre på safari i Nairobi nasjonalpark med en sjåfør som setter seg fast uten å vite hvordan 4hjulstrekken settes på. Men det løser seg ALLTID. 

Veldig ærefullt å få besøk:) Koser meg med å vise mitt Afrika til folk. Og nå er det bare noen uker så kommer mor og far for andre gang å feirer jul med meg. Stas!! 

Afrika!!

Ville bare vise dere et bilde jeg tok i høst på en snartur til Arusha. For meg er dette så "typisk Afrika". Et nydelig tørt landskap med tre lokale kvinner i forgrunnen. Mennesker på vandring!! På mine mange reiser gjennom Øst-Afrika er dette hverdagslig. I tørrlandet finnes det også liv. Kontrasten mellom det helt tørre landet til de fargerike menneskene i bevegelse. For meg NYDELIG!!

Im back!!

1. september skrev jeg at ny sak kommer snart, men det skulle gå godt over en måned før det ble en realitet. Hvorfor? Jo, mye skjer denne høsten, jeg er stadig på nye eventyr i både jobb og privat. Noe jeg liker svært godt!! Jeg har til og med hatt to veldig flotte besøk fra Norge!! Det er alltid stas:)

Ellers har jeg blitt "lidenskapelig" opptatt av min hage som stadig vekk utvikles av meg og hagekaren. Det siste jeg har anskaffet er en ørliten urtehage med basilikum, sitronmelisse, timian, koreander, salat, persille, selleri, gressløk, vårløk, tomat og jordbær. I tillegg kan jeg skryte av å være selvforsynt med bananer denne måneden. Jeg nyter min nye hobby, dvs. så mye noe kan bli min hobby. 

Tenker tilbake på de siste månedene som vanvittig innholdsrike. Stadig oftere kommer det krypende en sterk følelse inn over meg, "Jeg ER ubeskrivelig heldig som får lov til å være akkurat her!!" Mennesekene jeg møter, alt jeg får se, smake, høre og leve her i Øst-Afrika. Jeg vet jeg er priviligert på alle mulige vis. Kan ikke huske at jeg noen gang har kjedet meg et øyeblikk. 

Min gode kollega Astrid og jeg har hatt som motto og utnytte en hver anledning til å reise, se noe nytt og være i aktivitet. I det daglige kommer det til uttrykk i squash-spill. FANTASTISK!! Helgene blir brukt til tur. 

1. tur dro vi en 24 timers tur til Arusha, hentet en bil, skaffet oss deilig kaffe i byen, spiste deilig mat og spilte selvsagt squash. 

2. tur ble camping til Naivasha med resten av misjonærfelleskapet. Da erfarte jeg at camping med Astrid betyr comfort og gourmet. ME LIKE!! 

3. tur gikk til Kitangele glassverk som lå kun noen mil utenfor Nairobi. Et crazy sted som ei tysk kunstnerinne har bygd opp. Herlig å komme seg ut av by og tomt, og for et vanvittig surrealistisk sted. Vanskelig å beskrive, men det er en sammenblanding  av dyr, kunst, Afrika, glass, gjennvinning og noen sære mennesker. Passet Astrid og meg perfekt!! 

4. tur gikk til Mombasa med Kristin. En herlig helg ved Baobab!! MYE mat, bading, soling og preik. Britt Jorunn fikk vi også æren av å få vært sammen med. Herlig

5. tur gikk for meg på reiseskole, noe som alltid er supert!! Litt kjipt å bli syk to ganger på to uker, men man blir alltid frisk igjen.

6. tur ligger i framtiden. Spent å se hva og hvor den går:) Gleder meg,  gjør jeg!!

Besøket mitt må jeg skrive en egen sak om. Når det enn måtte komme. Men vit at livet mitt her er fremdeles veldig bra. Jeg reiser og opplever veldig veldig masse. Alt er det ikke plass til å skrive om her. Men det er en sak vil jeg avslutte med. Jeg vet at det skrives mye om tørken her i Øst-Afrika i Norge. Selv om den ikke rammer Nairobi i like stor grad så hører vi om mange konsekvenser og lidelser. Matprisene stiger stadig og gjør at de som i utgangspunktet ikke har mye mat, får enda mindre eller ingenting. Kenyanere langs grensa til Somalia har også en svært vanskelig tid, tørken har rammet de på samme måte som Somalia. 2 franske hjelpearbeidere har blitt kidnappet i en av flyktningeleirene. Mye mye elendighet!! 

For en god stund siden var jeg på besøk i en lokal Luthersk kirke i en noe annen bydel enn den vi bor i.  Denne søndagen var det ikke bare en vanlig gudstjeneste, men vi fikk være med på "Fikisha Sunday". Det startet kl 10.00, og var ikke ferdig før nærmere 14.30 tror jeg. Phu, lenge å sitte på en kirkebenk!! Men denne søndagen samlet de inn mat, klær og utstyr til lokale gutter. De har da mat og utstyr fram til jul.  I tillegg har de 13 gutter, direkte fra gaten, som menigheten selv klarer å gi skolegang ved å sende de på boarding-school. Meget imponerende sier jeg. Mer direkte bistand uten administrative kostnader skal du lete lenge etter. I praksis og i det daglige klarer de som menighet å vise håp, tro og kjærlighet til de mest hjelpesløse i dette samfunnet. Prosjektets hjemmeside på norsk:

http://hearttoheartkenya.weebly.com/                                                          Sjekk den ut!! 

Ser mer og mer nytten av det NLM velger å gjøre i forhold til sultkatastrofen her på Afrikas horn. De har valgt å støtte den Lutherske kirkens lokale prosjekter rundt omkring i landet. Mye bra som skjer gjennom det, de ser og har kunnskap om hvor hjelpen trengs og hvor den har sin nytte. Får mer og mer respekt for det som skjer på lokale krefters hånd. 

Jøye meg, dette ble laaaaaangt!! Hadde plutselig så mye på hjertet!! Les det du orker:)

SMIL fra Kenya:)