lørdag 30. april 2011

Back to Lamu!!

Dronningen skal, ifølge ryktene, nylig ha vært der, Jude Law var der i februar, en av disse prinsessene/hertuginnene av Monaco har eget hus der, og jammen meg var jeg der for andre gang i år sammen med rafiki Rannveig og hennes gode rafiki Vibeke. Jeg er å blir priviligert!!

Påsken ble altså tilbrakt i ekstrem luftfuktighet og varme på Lamu. Blant esler, seilbåter, trange smug og gater, i en miks av arabisk, afrikansk og asiatisk kultur luktet jeg, smakte og frydet jeg meg over tilværelsen. Jeg har i et tidligere blogginnlegg beskrevet min entusiasme og begeistring over denne øya, dette samfunnet og disse menneskene. Jeg skal love deg at jeg ikke er mindre begeistret etter denne turen.

Vi bodde i samme hus som sist, Kathtrines house, med fabelaktige Chengu som "vert". Som jeg nevnte tidligere bor Chengu i første etasje med sin kone og to barn. Jobben hans er å passe huset og ta imot gjester som kommer. Han må være et av de mest serviceinnstilte menneske jeg har møtt, og har et smil og en genuin vennlighet som overgår og berør de fleste av oss!! Vi fikk mange gode, morsomme og til tider dype samtaler på takterassen. Vi lo godt da Chengu spurte om vinteren i Norge og vi fortalte om minusgrader, "Im gonna die if I go there"var responsen til Chengu. Vi lo ikke mindre da han spurte følgende; "but then your goverment support you with clothes yea?" Jommen kommer vi fra totalt forskjellige virkeligheter. Det oppdager vi når han og broren forteller om tidligere jobber på turiststranda Shella for ulike hoteller og turister, med ekstremt lange arbeidsdager, dårlige lønninger og hardt arbeid. Så når jeg sier til Chengu at han jobber hardt for oss sier han bare nei, nei dette er ikke hardt arbeid. Da måtte jeg si; om det ikke er hardt arbeid så gjør du en veldig god jobb.
Denne gangen fikk jeg også seile med dough. Fantastisk!! Jeg snorklet i timesvis, fikk fersk fisk laget av mannskapet og opplevd relativt stor sjø med bølger som gjorde alt i båten vått, inkl oss. Den alltid hjelpsomme Rafiki Rannveig tilbød seg selvsagt sin assistanse og hjelp da båten skulle tømmes for vann. Og med den største kjelen øste hun ut vannet med en iver som fikk litt større konsekvenser enn ønsket. Etter et par øsinger, som i hovedsak traff undertegnede, havnet kjelen ut i åpent hav. En av mannskapet hadde en reaksjonsevne jeg sjelden har sett maken til og stupte uti, fullt påkledd med jeans og t-shorte. Action kan du si, seilet måtte ned i hu og hast, båten snues og mann og kjele hentes opp. Jøye meg, som jeg lo. ALDRI kjedelig å være på tur med Rafiki Rannveig, dvs så lenge den der I-phonen ikke er i hende:) hehe, der fikk du den....


Men det har vært påske. En høytid der man minnes langfredagens mørkeste stund og feirer livets seier over døden påskemorgen. Kontrasten er stor mellom den dypeste sorg og tap til den største glede og seier. Den vanskeligste og den mest smertefulle veien ble valgt for min skyld, og jeg tror også for din. Et evig liv, et evig håp og en evig seier. Amazing Love!!


Påskegave fra en av de skjønne elevene på NCS











Liker ikkeKommenter

3 kommentarer:

  1. Nydelig!!
    Godt jeg omtales som rafikipå tross av iphonen og noen kjeler vann... ;)

    SvarSlett
  2. DU vil alltid være RAFIKI, med stor R!!

    SvarSlett
  3. Åh! Når jeg ser på bildene og leser historiene fra årets påskeferie ble jeg ekstra lei for at prisene steg i været. Tenk å få være med til Lamu:)

    SvarSlett