De to gode lærerne ut på nye eventyr!!

Det var en gang to gode lærere som forlot konge og fedreland for å "tjene" som reiselærere i et land langt sør og øst på et kontinent fjernt fra deres eget hjemland. I dager, uker og måneder hadde de stadig vært på nye reiseoppdrag og andre eventyr, og var i grunn svært så fornøyd med tilværelsen. Så da det ble snakk om den berømte øya Zanzibar, lo de to gode lærerne godt og var skjønt enige om at dette hadde de hverken tid eller penger til.

Men så var det da en dag for ikke veldig lenge siden at den ene gode læreren gjorde det stort på en basar, den ene gevinsten etter den andre ble hanket inn. Og til slutt satt hun igjen med en av de gjeveste gevinstene; et hotellopphold på spa og resort på selveste Zanzibar for to personer. De to gode lærerne kunne ikke tro sine egne blå og brune øyne, dette var jo muligheten til å komme seg ut på atter et eventyr, også til Zanzibar da. På ny pakket de to gode lærerne trillekofferten, fant fram passet og satte seg på fly540.com, også kjent som matatu-flyet, og med en overraskende høy champagnefaktor ble de to gode lærerne og de 6 andre passasjerene fraktet over til øyen!! (les; de to gode lærerne stod ikke for den høye champagnefaktoren) 

Breezes spa og resort befant seg 1 time og 15 min unna flyplassen og Stonetown. Dette var gevinsten og  de to gode lærernes bosted for fire hele netter. På tross av en noe dempet stemning, preget av en gjennomsnittsalder på 55++ og en musikk som en kanskje bør meditere til kunne de to gode lærerne kose seg glugg ihjel. Og dårligere ble det ikke da de ved første frokost kom over et nabobord med to gode honymooners fra fedrelandet. I sin frustrasjon over stedets valiumsprega stemning klaffet de godt med de to gode lærerne. Både frokost og middag ble delt mellom disse 4, samt mye latter og hurtige kommentarer, ikke minst dagens nye observasjoner og opplevelser.

Første fulle dag ble brukt til sol og strand. En nydelig varme i både luft og vann!! På ettermiddag tok de to gode lærerne seg også tid til litt trening på tredemøllen og spinningssykkelen. Svetten den rant og fette det forhåpentlig forsvant...???... 

Andre dag dro de to gode lærerne ut til Zanzibars store stolthet; Stonetown. Uten noen plan og de store mål havnet de to gode lærerne ute på Prison Island ved å komme over en tilfeldig mann ved stranden som hadde båt og gutter som kunne skysse de over. Kanskje ikke helt etter boka, men du får en tur med snorkling, store skilpadder i paringslek og historisk fengsel. Lovely, bortsett fra en god sjøsyk lærer. 

Ellers fikk de vandret seg gjennom Stonetown med Old Fort, trange gater, dører, balkonger, selgere, liv og røre. De to gode lærne skulle så gjerne bare fått handlet litt. 

Tredje dag ble igjen brukt til lesing på stranden og steking i solen på Breezes. Kveldens høydepunkt ble litt av en overraskelse som den ene gode læreren prøvde å arrangere for den andre. Betjeningen skulle komme ut med sang og kake under middagen, men vedkommende gikk akkurat da ut på do. Og stod bakerst i bursdagstoget av servitører og var selv med i sang og dans til seg selv. Mer enn minneverdig og ustyrtlig festlig. Latteren satt løst og stemningen på Breezes gikk nærmest i taket. 

Planen var å forlate Breezes tidlig fjerde formiddag og bruke mer tid i Stonetown, men pga av en litt uheldig middag kvelden før ble den ene gode læreren svært så dårlig i sin mage, og måtte holde seg unna sol og nært til et do. Så siste dag ble brukt i skyggen med bok og do ved bassenget. Ikke dårlig det, men Zanzibareventyret begynte å nærme seg slutten for de to gode lærerne. Og hverdagen i Nairobi nærmet seg. De måtte si farvell til sine to nye gode venner, og ble plukket opp av sjåfør som tok de tilbake til flyplassen. Og i det de to gode lærerne trodde at dette eventyret ble avsluttet, åpnet det seg et nytt. (U)heldig nok ble flyet forsinket i to timer, og de to gode lærerne endte opp med å bli invitert ut på middag i Stonetown av to gode hotelleiere. Der ble de spandert hummer- og krabbe-middag på. Det gode gamle ekteparet som viste seg å være bosatt i Nairobi viste stor generøsitet. Selv om de eide tre hoteller på Zanzibar, eide store eiendommer i Nairobi og hadde sannsynligvis mer penger enn de to gode lærerne kunne forestille seg var de likevel så jordnære og rause, og skapte stor glede i de to gode lærerne. 

Så er nok et eventyr avsluttet for de to gode lærerne. De kom tilbake til en hverdag, men hverdagen er ikke så værst den heller. Når man er to gode reiselærere her sør og øst på et kontinent langt fra hjemlandet, er dagene fyllt med store og små eventyr. Noen dager får man reise til Zanzibar, andre dager får man servert trerettersmiddag av 7 veldig gode mellomtrinnselever, men nesten hver dag kommer det en liten gutt eller jente og gir de to gode lærerne en god og varm klem. Det gjør at eventyrene her henger som perler på ei snor, og man trenger ikke å si snipp snapp snute, for eventyret er ennå ikke ute. 

God ettermiddag!!

Skoledagen med undervisning, lærermøte og retting av bøker er over. Glutenfrie pannekaker er stekt og på vei til fordøyelsens verden. Jeg har altså nådd mitt beste tidspunkt på dagen; ettermiddag med kaffe og en bok under kibandaen ute på verandaen. Perfekt janaurtemperatur, festlig bok, verdens beste kaffe og absolutt ingen ting jeg MÅ. Akkurat det gir meg ro i kroppen, fred i sjelen og en dyp indre glede. (forresten mange ting jeg burde gjort, men så lenge det ikke er MÅ er det hakuna matatata!!)

Ønsker dere alle en riktig fredfull og deilig ettermiddag!!

Eventyrlig!!

Det er første jobbdag etter nyttår. Skolen ryddes, bøker skal telles og dager, uker og det neste halve året skal planlegges. Et lite sjokk for en trøtt kropp og komme igang med dette på agendaen klokken 0830 i dag tidlig, legemet og sjel klarte ikke å komme seg ut av senga før 0810. Godt jeg har kort vei til jobb! Men etter lunsj, som inneholdt en kopp kaffe, ble tilværelsen og arbeidsdagen en helt annen. Skolen er igang, jeg er igang og det nye året er også igang. Så godt nytt år til både deg og deg.

Men før jeg fullt og helt gir slipp på 2010, må jeg ta et lite tilbakeblikk til juleferien 2010. Mine foreldre har gang på gang beskrevet den som eventyrlig, og jeg forstår mer og mer at livet mitt her i Afrika er som et eventyr:) Men et virkelighetens eventyr!!

Skoleåret 2010 ble avsluttet med en heidundrandes julefest her på tomta i Nairobi, der de kjære elevene våre hadde et flott julespill. Kvelden etter gikk turen direkte til Mombasa, dvs det tok oss i overkant 17 timer å komme oss dit. Vi valgte nemlig å ta tog ned. En unik opplevelse, kan anbefales vis du tåler å vente. Det tar kun 6- 7 timer å kjøre med bil, ca 10 timer med buss og altså 17+++ med tog. På Diani beach ble vi liggende på fullboard hotell i 4 netter. Avslappende, deilig, varmt og fryktelig morsomt med mine reisepartnere. Baobab resort; helt fantastisk!!

Onsdag 22 inntok mine foreldre Nairobi, min mor for første gang. Med en stor posjon reisefeber og Afrika-skepsis ble min mor svært betatt av både Afrika, folk og fe og alltid på jakt etter en apekatt. Julaften var helt eventyrlig, startet med julegudstjeneste her på tomta, deretter fabelaktig pinnekjøttmiddag av Rannveig og Gudrun som ble inntatt i vår nye Kibanda på verandaen. Etter en helt normal( ifølge Rannveig: crazy) gaveåpning, kom hele tomta på kaker, kaffe, latter og sosialt lag på vår veranda. Kvelden ble avsluttet i bassenget og i vår nye sauna. En helt magisk og unik julaften, men det flotteste var likevel at det var plass til å feire det lille underet, barnet, frelseren som kom for vår skyld.

Mat har vært i fokus denne julen, man blir enda mer besatt på juletradisjoner når man er her ute. Ikke tilfelle for meg, men jeg har nydt godt av andres tradisjoner. Julaften: norsk pinnekjøtt, 1. juledag Færøysk juleand, 2. Javahouse, 3. Rolfs place, 4. Simba Lodge buffe, 5. Finsk julemiddag, 6. Roses kjøttkaker og chips, Nyttårsaften: Rusty nails. 1. nyttårsdag: pinnekjøttrester. Jeg sulter ikke i Afrika kan du si.

Mammen og Pappen ble av meg og vår nye Rav 4 dratt ned til en lodge ved Lake Naivasha i mellomjula. Et av høydepunktene kom etter en halvtime, rett utenfor lodgen kunne vi spassere blant ville giraffer, sebraer, hjortedyr og flodhester. Mine foreldre ble nokså sjokkert. I positiv forstand. Selv om mammen var veldig skeptisk til denne malariamyggen, var det hele verdt det. Det er jo selvsagt noe jeg går glipp av i Norge: hvit jul med ski, jul med tantebarn, treffe alle gode venner, lista er sikkert lang. Men jeg innser at det er og blir en sannhet; Gresset er grønnest der jeg går!!

Takk til mor, far, Rannveig, Hans Karl, Gudrun og Sveinung for en eventyrlig jul.