lørdag 11. desember 2010

Glede!!

Kom hjem fra en ukes reise i dag, og det er alltid godt å komme hjem:) Nairobi har overraskende nok blitt hjemme for meg dette året! Når man stadig vekk er på reise, møter nye flotte mennesker og nye spennende kulturer har jeg nå oppdaget at jeg har behov for å ha et hjem, en base, noe som er litt mer fast enn alt det andre. Deilig å være hjemme! Deilig å komme hjem til alle de som jeg er blitt så glad i her.

Men jeg gleder meg alltid til å reise! Spesielt til nye steder med helt nye oppgaver med nye mennesker. Livet blir dynamisk og jeg kjenner at jeg lever. Det gir meg så usigelig masse, og jeg kjenner at denne høsten har fyllt meg med så mye nytt. Jeg er så usigelig takknemlig for å få lov til å være her og gjøre akkurat det jeg gjør. Og tenk, dette er bare starten!!

Jeg lever alltid i den tro at det ligger noe godt foran meg til det motsatte er bevist. Nå kan jeg med relativt stor sikkerhet si at det er et faktum for den kommende tiden. For i morgen skal vi ha stor offesiell åpning av vår nye finske sauna her på tomta, med grilling, bading og innvielse av sauna. Neste uke er siste innspurt før jul, vi skal kose oss med julespill og adventskos. På fredag reiser jeg og en liten gjeng med tog til Mombasa. Den 22 des. kommer mammen og pappen for å feire jul med meg og mine gode venner her. SAFI SANA!!

Nå er jeg super trøtt, og litt sliten etter en spennende og intens uke! Tankene surrer rundt og rundt, det tar ofte litt tid å få fordøyd alle nye inntrykk og følelser. Selv om min jule og adventsfølelse ikke er så enormt sterk for øyeblikket, noe som jeg sjelden får om jeg så er i Norge, så er det deilig å kjenne at en høytid kommer over oss. Den afrikanske stjernehimmelen med sin klare skinnende halvmåne klarer på en eller annen måte å snike inn en glede, ja kanskje til og med en jubel og en begeistring over å få feire og minnes det som er så viktig for meg.

Et lite barn ble født i en stall, under en stjerne. Han var allerede da i lag med både de høye og de lave. Engler, visemenn og gjetere! For meg er dette så mektig og hellig, men likevel så såre enkelt, naturlig og nært. Og dette var bare begynnelsen på historien, tenk hvor mye som var i vente!!

Sannelig gleder jeg meg, både over det som er og det som kommer!


fredag 26. november 2010

Fantastisk god jul!!

Å, da jeg kom hjem etter å ha hentet Rafiki Rannveig, oppdaget jeg selvsagt at jeg hadde glemt å låse døra... og da var også mitt hjem pyntet til jul:) Nydelige kuler og engler på gulvet, lilla sløyfer både her og der, duker på bordene og hyllene. Vakkert nydelig!! Takker og bukker fru Lilleheim, og kanskje Herr også?

Misjonærer har det veldig kjekt:)

Velkommen hjem rafiki Sellevoll:)

Nå er det hele 7 uker siden jeg så rafiki Rannveig Sellevoll sist. Og da var vi på en ukes høstferie i nydelige Mombasa!! Men i kveld kommer min kjære nabo, kollega og rafiki=venn hjem fra en hel måned på Haydom! Hele tomta gleder seg:) Og vi ville gjøre litt ekstra stas på vår venn, derfor har noen (helt ukjente, kanskje noen utenfor tomta???) dekorert hele Rannveigs leilighet for advent, jul, nyttår og egentlig for alle feiringer man kan tenke seg. Vi er imponert over kreativiteten til vedkommende og håper Rannveig føler seg velkommen til landet, byen og tomta. Hun er hvertfall hjertens velkommen. Noe du sikkert kan se på disse bildene.



Kanskje den skyldige?

Enda en mistenkt......

tirsdag 16. november 2010

Its not really bad, but its BAD!!

Nå, er jeg endelig klar for å snakke om det!! Ja, for nå er skademeldingen skrevet og den værste stormen av flauhet har lagt seg. Jeg har klart noe som veldig få har klart før meg, jeg har kjørt inn i hoggtennene på en elefant, skrapt opp venstre side av KAJ. KAJ er da altså Opelen som Rannveig og meg selv disponerer her i Nairobi. Sitat en av de lokale medarbeiderne som har greie på biler; "its not really bad, but it is BAD!!"
Hendelsesforløpet: Klokken er ca 16.00 fredag ettermiddag, jeg er ute alene på handletur med KAJ. Nakumat, junction, er stedet for de som er kjent. Og de som kjenner butikkjeden Nakumat vet også at deres varemerke er en elefant. På den her parkeringsplassen befinner det seg da altså en statue av en elefant med stooooore tenner. Forsmedelig nok klarer jeg idet jeg skal ha en forbikjøring og returnerer til mitt eget felt å skrape inn i den ene tanna. Pga heftig fredagstrafikk blir jeg nødt til å kjøre videre, men snur og tar en stopp for å se hvordan det gikk med elefanten. En vakt kan fortelle meg at jeg ikke er den første som har kjørt inn i tanna. Jeg er i selskap av noen få uheldige, noen vil kanskje påstå uforsiktige sjåfør. Den er nemlig knekt og står litt ekstra ut. Noen lurer kanskje på hvordan dette endte for Kaj. Han har da altså en ganske heftig skrape fra frontlykt og til midten av fremste dør på venstre side.

Pole sana Kaj!!

tirsdag 2. november 2010

Farwell Arusha!!


Jeg nærmer meg hjemreise fra Arusha!! Biletten er kjøpt til Impala shuttle, destinasjon Nairobi. Det skal bli fint å komme hjem, ja for Nairobi har blitt hjemme:) Men de fire ukene jeg nå har vært her i Arusha har vært svært så gode. Mange kjekke folk å bruke tiden med og noen veldig trivelige elever. Det har blitt noen flere dobesøk enn normalt, men det ble jo fikset med en antibiotika kur:)

Her får du se noen glimt fra oppholdet mitt i Arusha:)


f.h. Sveinung volountør, Simon og Martin medesinstudenter. Middag på Impala.
E DU SINNASULTEN??


På onsdagene har elevne mine og jeg hatt matlaging, denne gangen laga vi deilig fruktsalat:)

Her har elevne mine skrevet og tegnet forskjellige historier. Den ovenfor er av den skumle sorten, den nedenfor er av den morsomme. Kjenner dere igjen en vits om en tomat?



Ovenfor ser du bildet fra Cultural Heritage i Arusha, mye festlig å se på!!

På tomta i Arusha har de en veldig flot kibanna, der spiser vi lunsj sammen hver dag:) En dag fant vi en skilpadde som koste seg i vannsprederen, det måtte fotograferes!!








Da takker jeg for meg i flotte Arusha:) Og som du ser er det få ting som er så nydelig som å se solnedgangen herifra:)

lørdag 30. oktober 2010

Liten oppdaterin på denne do- fronten!

I ettermiddag fant jeg ut at jeg hadde vært mange nok ganger på do og hadde hatt litt for vondt i magen til å bare la det gå sin gang. Så VELIDG veldig greie Kristin Malmin tok meg med på sjukhuset nede i byen der jeg i tre/fire timer har sittet å ventet på legekonsultasjon, labtaging, labprøver, legen skal lese labprøver å avgjøre hva som skal gjøres.

Resultatet av avføringsprøvene viste at jeg har en betennelse av noe slag. Ikke veldig alvorlig!!! Men går nå på en liten antibiotikakur der målsettingen er å få halvert dagens dobesøk. Jeg føler meg litt slapp, men er ved godt godt mot. Må presisere at jeg spilte fotball i går, og klarer stort sett å fungere normalt:)

onsdag 27. oktober 2010

Doskåla, pole sana Rita!!

Nå, syns jeg det er på tide med en riktig god gammeldags do- historie på denne bloggen. Jeg har på en måte valgt å være litt tilbakeholden og ikke legge for stort fokus på dette temaet- ettersom jeg ikke er en dårlig mage, men ofte har en dårlig mage:) Også har jeg egentlig ikke vært så oppsiktsvekkende ute å kjøre, dvs. før nå. Ja, for nå er jeg riktig ute å kjører og alle Afrikanere sier "pole sana Rita". Som da betyr sorry med masse medfølelse!! Veldig flott uttrykk syns jeg.

Men denne historia har jo mer ved seg enn at jeg har en dårlig mage. Her en dag så lurte en av mine svært så anonyme elever på om jeg hadde vært på do i et friminutt. Noe som dog var tilfelle og som jeg bekreftet. Videre spurte eleven: "Har du veldig vondt i magen?". Og det kunne jeg jo også bekrefte. Oppfølgende spm kom som den største selvfølgelighet: "har du rennende bæsj?" Uten å tenke meg om svarte jeg helt ærlig at det hadde eksplodert i doskåla. I det jeg sa det, angra jeg svært, spes med tanke på at jeg faktisk var lærer i denne situasjonen, men også på det kommende oppfølgingsspørsmålet. For det måtte komme et oppfølgingsspm. Eleven stod lenge og tenkte over det jeg hadde sagt, også kom det: "Hvorfor...." det ble en lang pause igjen, og jeg tenkte febrilsk etter gode måter å ro meg ut av dette emnet på. "...... heter det doskål Rita?"
:) Må si jeg var fornøyd med oppfølgingsspørsmålet. Doskålens navn er et ord sammensatt av to og kommer forøvrig av at det ofte er snakk om en skål av porselen i en do. For spesielt interesserte kan jeg også informere om at det finnes do uten skål, og det er riktig mange av dem her i Øst- Afrika!! Men jeg er så heldig å ha en god følgesvenn med ordentlig skål, der vann skyller ned det som måtte komme ned i den og det er til tider båder rent og pent.

Her ser dere altså min kjæreste følgesven denne uka!!

søndag 24. oktober 2010

Herlige Helg!

Jeg har funnet ut at helg i Arusha er fantastisk! Ja, selv om skoledagen her både er kjekk og til tider relativt lite utmattende, så er det altså likevel deilig med helg.

Fredag 19.00
Indisk mat på Pepes med voluntør Sveinung, voluntør Anne Mari fra Haydom og to elever m lærer fra Framnes. Trivelig gjeng, veldig god og svært mettende mat.

Lørdag 09.30
Befant meg allerede på TgT, et slags treningssenter/velværeområdet som en eller annen rik vestlig type har bygd for å ha et sted å bo når han skal jakte litt i Tanzania. Men nå når han ikke er der har altså jeg muligheten til å betale meg inn og få trent, solt meg, badet og spist god lunsj. Så etter en joggetur i den fabelaktige turløypa på ca 5 km, og en kjapp spinningstur, ble jeg forlatt av mitt faste TgT følge (mine to elever og deres far). Så fra 11.30 til 13.30 var jeg aldeles alene på hele basseng- og treningsområdet. VELVÆRE kalles det!!

Vet ikke helt om du kan se for deg dette, jeg har desverre ingen bilder, men JEG, bare MEG, helt alene ved bassengkanten, faktisk hele området, med akkurat nok sol til at det trengs solkrem og en veldig god bok. SAFI SANA!!

13.30 kom stakkars Anne Mari ganske uventet og holdt meg med veldig hyggelig selsskap. Hun skulle egentlig ha vært på Haydom, men pga et noe uheldig, men ufarlig møte med Tanzaniansk politi måtte hun bli et ekstra døgn i Arusha. Heldig for meg, noe uheldig for henne... men vi hadde en fin fin dag der ute fram til klokken ble 17.30.

22.00 kino, Inception, med Sveinung og Anne Mari. Heftig, intens, men også begeistret.

Søndag: sove lenge, lage ferdig ukeplan, lese i sola, spise, drikke og slakke som det passer seg på hviledagen.

Også ble helgen kronet med dette fabelaktige resultatet:
Rade Prica (Foto: Kallestad, Gorm/Scanpix)

Rade Prica scoret vinnermålet.

Foto: Kallestad, Gorm/Scanpix

En sen scoring av Rade Prica sikret Rosenborgs 22. seriegull



Kan ikke annet enn å være fornøyd med livet:)Innser likevel at dette var et innlegg som viser hvor selvsentrert man til tider kan være. "Jeg, bare meg" lyder kanskje ikke så godt på en blogg for reiselærer i NLM!! Øst- Afrika er full av kontraster, mitt liv her er fullt av kontraster. Det er hele tiden en veksling mellom fattig- rik, hvit- svart, intens glede og smertelig nød, fellesskap- savn, rettskaffenhet- korrupsjon, nysgjerrighet- køøøøøø, håp- mismot, latter - tårer, og det gjør mine dager veldig spennende og fargerike. Dagene gir meg veldig mye, men de tar en del også. DERFOR er denne helga GOD som GULL!!

tirsdag 19. oktober 2010

Ninapenda Arusha!!

Da har jeg hatt gleden av å være lærer på ScriptureMission i Arusha i en uke og to dager. Klassen min består av to jenter i 1. og 2. klasse. To kjempe kjekke elever, som for øvrig kan sies om alle elvene på NCS! Vi finner på mye tull og tøys, men vi prøver også å lære noe! Denne uka starta vi med å lære oss Trond Viggo Torgersens sang; "Maur i baken". Så nå går alle tre og synger; " Jeg har ma ma ma ma maur i baken" noe som kan passe i MAURlandet Tanzania. Og vi har funnet ut at vi trolig ikke kan noe av det som står i sangen, hverken spise hundemat og kefir uten og måtte spy eller kunne navnene på alle grunnstoffene fra hydrogen og til bly. Men vi depper ikke av den grunn!! Etter å ha spilt TP mot to medesinstudenter, noe jeg neppe skal gjøre igjen, har jeg/vi bestemt oss for å fokusere på det vi kan, og at det vi ikke kan, går det an å øve på. (men jeg dropper hundematen og diverse andre ting i sangen. )

Det å være reiselærer i Øst- Afrika bringer med seg mange goder. Dagens var en av de aller beste!! Etter middag kom mine to elever med sin fineste neglelakk og ga meg en real pedikyr(#?heter det det?) Så nå kan jeg endelig elegant sprade og sprike med tærne rundt i Arusha. Så da kan du skjønne at jeg har det godt her:) og at Ninapenda Arusha= Jeg liker Arusha!!



onsdag 13. oktober 2010

Driving to Arusha:)

På søndag gikk turen til Arusha, og da fikk jeg muligheten til å kjøre selv. En nylig hjemreist misjonærs bil skulle nemlig samme vei som meg. Heldige meg!! Ut av Nairobi hang jeg på slep etter Anders Lilleheim i egen bil, vår stedlige representant, altså sjefen sjøl her nede på misjonsfeltet! Han og jeg skulle samme vei.


Og første utfordring møtte meg på tur ut av Nairobi. I følge Andrers; pga. noen endringer i kryss/vei og diverse, endte vi opp på feil vei og måtte derfor ta en snarvei; såkalt: OFF ROAD! Anders føk opp den første kneika så lett som ingenting.....men det var ikke tilfelle for meg! Jeg bare spinna i sanda og måtte trille ned igjen med den svære bilen min. Mens to Matatuer passerte motsatt vei satt jeg og psyka meg opp;" tenk at det er snø; ta go fart, men ikke rus". Ååå, jammen meg kom jeg meg fint og flott opp den bratte kneika:) Med et glis fra øre til øre satt jeg meg godt til rette i bilen klar for å kjøre videre. Jeg var så fornøyd med meg selv, men gliset og fornøydheten forsvant fort da jeg plutselig så hvor jeg skulle kjøre videre. Anders var allerede over den brattere og krappere kneika. Det var lite tid til et strategimøte der og da, så da tydde jeg til mitt pedagogiske virkemiddel nr 1. ; jeg tror jeg ropte høyt for meg selv og til bilen: "JESS, detta ska vi klare".


På første forsøk så føk jeg opp, og gjett om jeg hadde strålende god selvtillitt etterpå!?!
Ja, ja ikke overdriv nå Ritabella!! Turen gikk veldig fint videre, utrolig kjekt å kjøre sjøl.
Mange kuer på veien, mange steder må man kjøre av veien, på store deler av veien regna det, på enkelte steder hølja det ned det gjorde veien sølete og gjørmete, på grensa måtte vi inn og ut av fire forskjellige kontorer, mange forbikjøringer og jeg var helt utkjørt da vi kom fram til Arusha ca 6 timer senere. Men jeg DIGGER å kjøre i Afrika!! Jeg må ha verdens beste jobb, og vandrer/kjører på livets kjekkeste vei;)

mandag 11. oktober 2010

Tilbake til Mombasa!

Jeg er jo stadig på reise her i Øst- Afrika, og i forrige uke gikk turen tilbake til Mombasa og høstferie. Sol, bading, spising og avslapping stod i fokus:) Kjenner det er vanskelig å finne gode og presise nok ord til å beskrive denne uka. Den inneholdt så lite og så mye på en og samme gang!


For det første var omgivelsene så behagelige og nydelige at hvilpulsen sank umiddelbart. Videre var mat og drikke en sann nytelse, særlig med tanke på at alt var all inclusive:) Må nevne at magen opplevde ikke den samme gleden ved overgangen fra Ugali og havregrøt på Haydom til buffet på Baobab....men men....
Torsdag morgen var jeg ute og snorklet med familien Ohma, rektoren, rektorfrua og deres fire barn. Snorkling er noe av det kjekkeste jeg gjør, og spesielt med de:)


Men den største gleden ved denne ferien stod likevel Rannveig, min gode kollega for. Hun må være noe av det mest fantastiske reisefølge man kan ha. Avslappingsfaktoren var ekstremt høy, lattern satt enda løserere enn vanlig og vi har det bare så utrolig kjekt i lag!! Vi ble noe beryktet på dette hotellet som stort sett hadde gjester fra tyskspråklige deler av Europa. Hvor er søstra de? spurte alle de ansatte. Hvor har Furraha gjort av seg? Bare gå etter den lyden der ja, var som regel mitt svar. Da stod hun enten foran pastaboden, pannekakeboden eller juicebaren og forsøkte å lære noe nytt på swahili, eller bare forklare noen greier på engelsk. Går ikke nærmere inn på dette, men jeg lo godt da jeg la meg om kvelden og lo fremdeles da jeg våkna. Må bare presisere for alle lesere og alle arbeidsgivere at alt som ble sagt og gjort på denne turen er nokså uskyldig og anstendig på tross av enkelte engelskspråklige forviklinger!! Men som mottoet til R&R, man kan snu alt til det positive:) og da har man det mye kjekkere på ferie og ellers!! Ninapenda å være på ferie med deg Rannveig!!




Da går turen til Arusha for fire uker:)
Kwaheri!!


mandag 4. oktober 2010

Reiselærer Ritabella

Kjære, leser! Da har jeg herved vært på mitt første oppdrag som reiselære. Turen denne gang gikk til Tanzania, nærmere bestemt Haydom. For mange i Norge er dette et vel kjent sted og sykehus langt inne ingenmannsland i Tanzania. Men for meg var det i utgangspunktet relativt ukjent. Eller dvs. jeg oppdaget fort at det er enormt mye jeg ikke vet om Haydom og dens historie. Litt har jeg lært etter denne turen! Haydom er en fasinerende plass.




Jeg var så heldig å få fly med et lite propellfly både fram og tilbake. Opplevelsen av å sveve over Rift Valley, over de tørre Øst- Afrikanske sletter og rett under skylaget er bare helt unikt!Fantastic, Safiiiiii sana!!! Ikke minst følelsen av å lande på den brune gresstørre flystripa på Haydom. Bakkemannskapet bestod av en lokal mann ikledd en arbeidsbukse lik vegarbeidere i Norge og iført svart tykk topplue. Dette høres kanskje ikke unikt ut i Norge i oktober, men på Haydom der sola trykker på riktig Afrikansk vis......topplue?



Turen går videre til Mombasa, Diani beach med Rannveig Furraha Sellevoll!!!



lørdag 11. september 2010

Hakuna Matata!

Her en dag etter det siste blogginnlegget hadde jeg fått en del tilbakemelding fra kjente og kjære der det ble påpekt hvor bra det er å høre at jeg har det så godt her. Å det stemmer i aller høyeste grad! På veldig mange måter har jeg det bra, men jeg ble nesten overrasket over hvordan dere som følger meg på bloggen oppfatter dette.

Og da gikk det opp for meg at hver gang jeg blogger handler det om de gode, flotte, rørende og fine opplevelsene. Nesten aldri nevner jeg noe av det som er middelmådig, kjedelig, vondt eller kjipt. Noe som absolutt er en del av livet mitt. Nå har jeg noen dager sittet og analysert over dette og kommet fram til at det nok har noe med bloggens navn; Hakuna Matata, å gjøre. Jeg er nemlig et ekte "hakuna matata" menneske. For meg er det meste uproblematisk og det som er problematisk forsøker jeg å gjøre uproblematisk. Det er sånn jeg er, og det gjør nok livet mitt her i Kenya, men også i Norge ganske så mye enklere for meg. Som alt annet er det positive og negative sider ved det. Trenger ikke å gå nærmere inn på det. Poenget mitt med dette blogginnelgget er ikke å endre denne strategien eller personligheten min, jeg tviholder nemlig på den!! Men det er viktig for meg å være ekte med hvordan livet mitt er.

Mange dager kunne jeg sikkert ha skrevet om hvor sliten jeg er etter en lang dag med planlegging etter undervisningen nede på skolen, eller hvor irriterende det er å stå opp kl 0200 på jakt etter den ene myggen som surrer et sted rundt øret mitt, eller hvor iskaldt det er å gå ned på den kalde skolen om morgenen, eller hvor forkjølet jeg er pga det kalde huset mitt, eller hvor irriterende det er å ha vrikket ankelen og gått med smerter i 2 uker, eller hvor frustrerende det er med maurinvasjon nr X i matskapet mitt, eller hvor lite energi jeg har etter et X antall dager med "ut å kjøre" mage, eller hvor frustrerende det er å ikke ha full tilgang på glutenfrie produkter, eller hvor trist det egentlig er at jeg ikke får se lille Elin Synnøve igjen før hun blir 1. år(mitt første tantebarn)..........lista kunne sikkert ha fortsatt. Men disse punktene vil trolig aldri bli hovedtema i mine blogginnlegg. De er alle en del av mitt liv, min hverdag og det er jeg klar over!

Men jeg velger å ha fokus på det som er godt i livet mitt, det jeg er gitt og det jeg har. Her i Øst-Afrika blir man jevnlig konfrontert med hvor utrolig velsignet vi som Mzungoer er. Mulighetene mine er enorme, kontrastene til den jevne Kenyaner, Somalier eller Tanzanianer; enorm!! En verden nokså uforklarelig, urettferdig, ujevn og ubegripelig.

Hver dag i Nairobi er ingen solskinnsdag, vi har hatt flere dager med riktig kaldt, grått vær, men jeg har bodd for lenge i Bergen og tenker ikke over at sola mangler. Jeg blir bare så vannvittig glad når den kommer:) Noe naiv, noe beskyttet, men mest av alt takknemlig for at jeg er gitt et liv som inneholder så utrolig mange flotte mennesker og opplevelser.

Også er jeg kjempe glad for at Rannveig kom tilbake fra Arusha i dag!!

Så derfor; HAKUNA MATATA!!

mandag 6. september 2010

Sola er god!!




I de siste ukene har det vært gruelig kaldt her i Nairobi. Ulltøyet har vært et fast klesplagg, og forkjølelsen begynte å innta min sarte kropp. Dagene har langt ifra vært kjipe. Jeg har hatt besøk fra Norge, både Orkdalinger og den kjære Ingvill Aa m studievenner, som stakk innom Kenya, Masaimara og meg på vei til Uganda. Veldi trivelig med flere rundt middagsbordet, noen å drikke litt alternativ kaffe med (ja ikke trøndersk vri altså, bare litt trøbbel med kombinasjonen av kaffe og presskanne) og ikke minst snakke om livet, kjærleiken og været med.

Men da disse folkene forlot meg lørdag morgen brøt sola fram, og har igrunn vært her siden. Ser ingen direkte kobling mellom disse to hendelsene, men registrerer at det har skjedd. Lørdag formiddag fikk jeg ikke nytt sola i særlig stor grad for da satt jeg i frisørstolen og nøt Carmens rennovasjon av min manke. Men gårsdagen, søndag den 5. september, ble en perfekt dag for min del:) Den inneholdt alt jeg ønsker av en dag!! Frokost på verandaen i morgensol, lovsang i kirke, helt blå himmel med varm og deilig sol, grilling med de fleste på tomta, bading og skliing i bassenget, søndagsfotball og overskudd til å skrive den siste arbeidsplanen før ny skoleuke!!

Sola gir meg engergi og overskudd! Det er fantastisk å stå opp på en dag som dette når sola bryter gjennom gluggene i vinduet og hilser meg god morgen. Det koster så mye mindre å komme seg ned på skolen, fikse de tekniske problemene med skriver og data samtidig som elevene skal styres inn i en ny uke med nye arbeidsoppgaver. Etter jobb får man ladet opp batteriene når man kan sette seg ut i hagen, i ro og mak, lytte til Solveig Slettahjell og klusse med noen blanke ark og tegnestifter tell. Ååååå, det er så mange flotte ting med å bo i Nairobi og akkurat her med akkurat disse menneskene:) Selv om ikke sola alltid er her, så bor den absolutt i mange av de menneskene jeg møter her!!


Sola er god, sola er toppen, sola er varm og den bruner på kroppen, sola som skinner hver morgen for meg, sola i Nairobi og i hjertet er best synes jeg :)

onsdag 25. august 2010

Mør!

Har akkurat kommet inn fra en av mine svært så lykkelige stunder inne på aktivitetsrommet. I dag fikk jeg følge med en av de veldig kjekke ungdommene her:) Musklene er noe møre etter å ha overvurdert mine evner i vektløfting. Men den siste uka er det ikke bare musklene som har blitt mørkjørt, men også tanker, følelser og hjertet. Sist lørdag fikk nemlig Rannveig, Hans Karl (færøysk volountør), Gisli (islandsk voluntør) og jeg muligheten til å besøke Mathareslummen her i Nairobi. 3 millioner mennesker bor i denne slummen, vi besøkte den delen som rommer ca 600 000 av de.


George, en kjenning av HK, og hans kollega Alfonso, kenyanere som jobber med MYSA – Mathare Youth Sports Association (http://www.mysakenya.org/) tok oss med på denne "oppdagelseseferden". De er begge selv vokst opp i slummen. Organisasjonen har i årevis drevet et svært viktig og spennende arbeid midt i slummen der de målrettet jobber med å få barn og unge ut av fattigdomsmentaliteteten. De er først og fremst kjent for sitt store nettverk av fotballag og ligaer i slummen, men også gjennom musikk, dans, kunst, bibliotek og en rekke andre aktiviteter og tilbud gir de altså barn og unge et alternativ sted og miljø å delta i. Det er ikke vanskelig å la seg begeistre når George med sitt genuine engasjement beskriver og viser oss hva de bruker hverdagen sin på.
En skole.
Hver gang jeg har gått inn i en slum eller får fattigdom veldig nært inn på meg opplever jeg det noe problematisk å sette ord på hva jeg tenker, føler, mener og vil. Slik er det også denne gangen! På en måte så føles det ut som om jeg ikke har "rett" til å tenkefølemene så mye når jeg går forbi blikkhusene som relativt provisorisk er satt opp på rekke og rad, i hulter og bulter på de mest tenkelige og utenkelige steder. I et ørlite øyeblikk får jeg ta del i denne verden, der luktene er en ubeskrivelig blanding av kloakk, avfall, matlaging, bålbrenning, søppel, geit og mennesker. Men jeg tar jo på ingen måte del i det. Hva kan jeg forstå? Jeg, mzunguen, titter kun på de menneskene som lever livene sine der. Her ser vi besteforeldrene som lever siste del av livet sitt, vi ser foreldre som skaper et hjem for sine barn med det de har og vi ser alle disse flotte, nydelige, herlige, glade barna som starter livet sitt akkurat her, midt i slummen. De leker, de lærer og de lever!! Det er deres liv! Takket være George og Alfonso så er det dette jeg ser.
Når jeg går gjennom alle bildene som Alfonso har tatt av oss i slummen så kan jeg se at jeg smiler på samtlige bilder. Og jeg tror ikke det var uten grunn, jeg tror jeg smilte gjennom hele besøket i slummen. For det første var det veldig kjekt å være sammen med disse menneskene, men hovedårsaken tror jeg var det som fulgte oss fra første til siste fottrinn i slummen; barna! Rundt hushjørner, fra butikkåpninger, bak mors skjørtekant, ja overalt stod smilende barn og ropte "HOW ARE YOU? how are you? how are you?". Innimellom kom det også ei lita brun hånd krypende inn i Rannveig og mi si hånd.
Og etter å ha skrevet dette føles dette også nokså ubehagelig. Fattigdom vakker? Nydelig? Sjarmerende? Hm, det er på ingen måte min intensjon. Men i fattigdommen er det mennesker, nydelige, sjarmerende og vakre mennesker. Og for meg er mennesket viktigst!! Kanskje på grunn av min tro på at vi er skapt i Guds bilde. Ja, hver og en av oss!

Jeg innser også at jeg har sett kun ett lag av slummen, løken har flere lag!! Elendigheten enorm. Noe som er ubehagelig og problematisk å forholde seg til. Derfor er det nødvendig at mitt møre hjerte fortsetter å være litt mørt framover!!

onsdag 18. august 2010

Verdens kjekkeste elever!!





Jeg må ha verdens kjekkeste elever! Og jeg må nok være en av de slueste lærerne:) På grunn av mitt litt svake korsbåndrøkne kne våger jeg meg ikke opp i avocadotreet mitt for å sanke dem ned. Og da må man finne noen som er villig og kan! Så på lekseplanen for tirsdag denne uka satte jeg altså opp: "Klatre i avocadotreet til Rita og sanke avocado til henne". (må bare nevne at det stod frivillig lekse foran) Så i går ettermiddag da jeg kom hjem fra jobb var det en hel haug med avocado som møtte meg på trappa:)

De skal nå bare ligge noen dager og modnes, så har jeg deilig fersk avocado på menyen. Fantastiske elever, ikke sant?!! Jeg vet jeg er en usedvanlig heldig lærer!!


Her ser dere det flotte avocadotreet, rett utenfor kjøkkenvinduet mitt:)
De grønne bladene foran er banantreet:)

lørdag 14. august 2010

Ut å kjøre!!


Tida går også her i Kenya! Jeg håpte at den bare skulle komme, men når man skal starte opp skole, ordne seg i nytt hus, bli kjent med mange nye mennesker og gå på språkskole samtidig++, ja da ender det opp med at tiden også går her i Kenya. MEN, jøye meg så utrolig kjekt og spennende det er! Ville ikke vært foruten noen av disse elementene som fyller tida! Skolen med elever og kollegaer er noe for seg selv. Jeg digger elevene mine, de er så flinke og så utrolig gøye å være sammen med. Gleder meg til hver time jeg:) Kollegaene mine... hva kan man si, det meste slår tilbake på en:) Humoren er sprudlende, ironisk og uhøytidelig, just som jeg liker. Viljen er stor, engasjementet på topp også bruker vi ikke all verden av tid på å planlegge mindre viktige ting som humorinnslag på åpningen:) Tror det viktigste for oss alle er at elevene skal ha det godt på skolen og utvikle seg best mulig. Sitat Rannveig: " vi leter etter gullet"!!

Ellers har jeg fått tid til å prøve ut bassenget; i kveld badet jeg i måneskinn sammen med noen av ungdommene. Vannpolokamp, boysteam mot dreamgirls. Må desverre innrømme at jeg ikke var på det seirende laget, men ikke mindre kjekt av den grunn!! Har også fått benyttet meg av aktivitetsrommet et par ganger, skiapperatet er en snedig sak, føles litt surrealistisk å trene skigåing midt i Nairobi:)

I dag har jeg også rukket å være med på skoletur til en park her i byen. Elever, foreldre, søsken og lærere i nydelig fellesskap med poster, lunch, apekatter, lek og morro. På vei hjem tok vi turen innom kjøpesenteret, der ble Rannveig og meg selv heldige eiere av en ny LAB vaskemaskin. Så fra mandag av kan vi vaske klær her hjemme i huset:)

Så til dagens overskrift, ut å kjøre!! Som jeg skrev i forrige blogginnslag; Rannveig og jeg har begynt å kjøre her i Nairobi. Vi er stadig å finne ute på bilveien, dvs det begrenser seg fremdeles til her på Karen, altså bort til Nakumat, noen restauranter og språkskolen. Og det er alltid like spennende om vi klarer å holde oss på veien, det er nemlig veldig lett å havne litt ut i grøfta her. I dag er det likevel ikke bilkjøring som i hovedsak er knyttet til overskriften, men i langt større grad magen og tarmsystemet. Her på tomta brukes nemlig uttrykket,"magen er ute å kjører . " Og det må jeg sannelig si er en god skildring av dagens mage/tarm status. Park og kjøpesenter er ikke det kjekkeste stedet å oppholde seg når dette virkelig inntreffer. På Sarisenteret hadde jeg 4 dobesøk på en hall time, føltes som jeg gikk i skytteltrafikk. Ble så flau den siste gangen at jeg gikk opp en etasje og byttet toalett for at personalet ikke skulle kjenne meg igjen. Men Hakuna matata/eller som jeg har lært på språkskolen Hakuna Shida(mer spesifikt) Det aller meste går:)

Bildene er fra tur sist helg til Rift Valley:)


onsdag 4. august 2010

Hamjambo!!


Å, kjære alle sammen!! NÅ er jeg vel framme i Kenya, Nairobi, NCS!! Endelig, plutselig og jøye meg. Hodet og hjertet er fyllt med så utrolig masse; nye mennesker, nye omgivelser, nytt språk, ny kjørerretning, nye dyr, nye frukter, nye veier og nye dager! Og her skal du få introdusert noe av dettte



Lørdag morra stod godeste Rannveig og venta på meg i Amsterdam, og noen timer senere satt vi på et fly med destinasjon Nairoibi! Rannveig er da altså min nye lærer-kollega og wangu rafiki sana ( =min gode venn). Etter 2 og en hall time i passkontrollkø, der Rannveig fikk vist hvor tålmodig hun er, ble vi med flagg og smil tatt imot av vår nye rektor Gunstein. A verry brave and good man!! Familen hans tok oss inn til kvelds og dagen etter til frokost. Rause og veldig trivelige folk, som egentlig gjenspeiler folkene jeg treffer her:)

Så langt har jeg vært nokså detaljert, og jeg ber dere bære over med meg for det er nettopp det som gjør livet her så utrolig spennende og dynamisk. For søndag morra ble vi kastet ut i trafikken av den veldig modige og gode mann Gunstein. Det var ikke så greit å kjøre firhjulstrekken i venstrekjøringen den første dagen, men da en luring skrudde av firhjulstrekket ble det plutselig mye bedre for både meg og passasjerene. Rundkjøringer, kryss, parkering og forbikjøring av diverse menn med vanntraller ble etterhvert håndtert med en noe stødigere hånd. ( har litt igjen før jeg er en kompetent kjører i Nairobi, men øving gjør mester)
Tirsdag begynte vi på språkkurs, noe som overraskende nok er veldig kjekt. Vi har en dyktig og ikke minst vanvittig morsom lærer/Mwalimu, og vi prøver å være så dyktige og konsentrerte Mwanafunzi som mulig. Hodet og dagene fylles opp. Planleggingen er i gang, og jeg må si jeg gleder meg til å undervise. Det virker som noen utrolige skjønne og herlige elever, foreldre, og kollegaer her på tomta. Dagens oppkvikker for meg var likevel spasering, en kjapp joggins og et bad i bassenget. Da kjenner man at man er i livet. Bruk energi for å få energi!!

Sitter nå og øver på verbene til i morra, jeg har tre og de skal bøyes og brukes i setnigner. Aiaia, dette er ikke lett for en enkel trønder. Men her skal det drilles, ikke stresses, hakuna matata, her må man slappe helt av!! Det er da man lærer best!!