Og da gikk det opp for meg at hver gang jeg blogger handler det om de gode, flotte, rørende og fine opplevelsene. Nesten aldri nevner jeg noe av det som er middelmådig, kjedelig, vondt eller kjipt. Noe som absolutt er en del av livet mitt. Nå har jeg noen dager sittet og analysert over dette og kommet fram til at det nok har noe med bloggens navn; Hakuna Matata, å gjøre. Jeg er nemlig et ekte "hakuna matata" menneske. For meg er det meste uproblematisk og det som er problematisk forsøker jeg å gjøre uproblematisk. Det er sånn jeg er, og det gjør nok livet mitt her i Kenya, men også i Norge ganske så mye enklere for meg. Som alt annet er det positive og negative sider ved det. Trenger ikke å gå nærmere inn på det. Poenget mitt med dette blogginnelgget er ikke å endre denne strategien eller personligheten min, jeg tviholder nemlig på den!! Men det er viktig for meg å være ekte med hvordan livet mitt er.
Mange dager kunne jeg sikkert ha skrevet om hvor sliten jeg er etter en lang dag med planlegging etter undervisningen nede på skolen, eller hvor irriterende det er å stå opp kl 0200 på jakt etter den ene myggen som surrer et sted rundt øret mitt, eller hvor iskaldt det er å gå ned på den kalde skolen om morgenen, eller hvor forkjølet jeg er pga det kalde huset mitt, eller hvor irriterende det er å ha vrikket ankelen og gått med smerter i 2 uker, eller hvor frustrerende det er med maurinvasjon nr X i matskapet mitt, eller hvor lite energi jeg har etter et X antall dager med "ut å kjøre" mage, eller hvor frustrerende det er å ikke ha full tilgang på glutenfrie produkter, eller hvor trist det egentlig er at jeg ikke får se lille Elin Synnøve igjen før hun blir 1. år(mitt første tantebarn)..........lista kunne sikkert ha fortsatt. Men disse punktene vil trolig aldri bli hovedtema i mine blogginnlegg. De er alle en del av mitt liv, min hverdag og det er jeg klar over!
Men jeg velger å ha fokus på det som er godt i livet mitt, det jeg er gitt og det jeg har. Her i Øst-Afrika blir man jevnlig konfrontert med hvor utrolig velsignet vi som Mzungoer er. Mulighetene mine er enorme, kontrastene til den jevne Kenyaner, Somalier eller Tanzanianer; enorm!! En verden nokså uforklarelig, urettferdig, ujevn og ubegripelig.
Hver dag i Nairobi er ingen solskinnsdag, vi har hatt flere dager med riktig kaldt, grått vær, men jeg har bodd for lenge i Bergen og tenker ikke over at sola mangler. Jeg blir bare så vannvittig glad når den kommer:) Noe naiv, noe beskyttet, men mest av alt takknemlig for at jeg er gitt et liv som inneholder så utrolig mange flotte mennesker og opplevelser.
Også er jeg kjempe glad for at Rannveig kom tilbake fra Arusha i dag!!
Så derfor; HAKUNA MATATA!!
Dessverre er dette bloggverden i et nøtteskall... Man presenterer jo helst det som er fint og vellykket med seg selv, og så leder det folk til å tro at livet er slik det ser ut som på bloggen, mens livet i virkeligheten er mye mer. Derfor er det bra med realitetsorientering innimellom, slik du gjør her. Jeg beundrer forøvrig din fantastiske innstilling til livet!
SvarSlettI dag spiste jeg og Torje glutenfrie vafler til minne om super-Rita. Vi savner å ha deg her! :)
Dette blogginnlegget forklarer jo bare hvorfor jeg liker deg så godt! (Og hvorfor jeg egentlig syntes det kunne vært litt kortere fra Afrika til Drammen...) Stå på! Og velkommen til å gå tur med Gunnveig og meg når du en gang kommer på besøk :-)
SvarSlettKjærer, kjære Rita! Selvfølgelig er ikke alle dager solskinnsdager! Livet går opp og ned - i Afrika, Norge, hvor enn mann er - tror ikke noen tenker noe annet... Så er det jo også sånn at det er lettest å vise fram det som er bra og hyggelig.
SvarSlettDu har en fantastisk innstilling til livet og alle rundt deg, og det virker som valget om å reise ut for en periode var riktig, og at du ikke angrer på det!! Så lenge livet går i pluss!!:)
Jeg og Anne Kristine venter her i Drammen så lenge;)