Im back!!

Nå har jeg ikke blogget siden 21. mai. Våren ble mer enn hektisk her i Nairobi, også dro jeg plutselig til Norge på ferie. Snedig opplevelse og hoppe fra denne verdenen og inn i den norske. Vanskelig å si at det var godt å komme til Norge hver gang det spm kom opp, men det var ikke dårlig!! Laaangt i fra!! Så mange koselige, kjekke og gode mennesker å treffe:) Jeg fikke også slappet godt av, i sofakroken, på hytta eller oppe i marka hjemme på Fannrem.

          Sommeren i stikkord:

• Sarpsborg: Bestefar og onkel-besøk
• Fredrikstad: hyttetur med gus-jenter 
• Kilebygda: med kanotur i motstrøms i Telemarkskanalen
• Drammen: med en svekket og dårlig kropp
• Orkdal vår heimbygd med jårer og grender, mor og far i bobil skysset. 
• Bergen e byen med de herligste folk
• TriveligeTrøndelag: bryllup med dans og spel

Må jo innrømme at det var en del ting som skjedde før og mellom disse linjene av stikkord, men noe kan man la være å dele med resten av verden, andre ting får desverre ikke plass. 

Og nå er jeg altså tilbake i Øst-Afrika, i Kenya, i Nairobi, i leiligheten min. Det er kaldt, men jeg er hjemme!! Det føles veldig veldig godt. Planlegging av et nytt skoleår er i gang, semesterets første stasjonsråd er gjennomført og høstens første utenlandstur er allerede planlagt:) hehe
Lørdag tar jeg en 24 timerstur til Arusha for å hente en bil som jeg kjørte dit for 6 uker siden. Gode kollega Astrid blir med.

Da ble jeg klar for et nytt år med noen gamle og nye fjes. Jeg gleder meg stort over å være tilbake her. Jeg fortsetter å le mot de kommende dager. Men den siste tiden har likevel vært veldig spesiell. I Norge ble jo alt så unikt etter den 22. juli. Hjemme i Orkdal ble vi sterkt berørt, en av bygdas og nabolagets flotteste og mest engasjerte ungdommer mistet livet på Utøya. Vanskelig og kanskje ikke så nødvendig å skrive så mye mer om det som har skjedd, men vi er og har vært en nasjon i stor stor sorg. Liker hva kronprinsen sa om at "i kveld er gatene fylt av kjærlighet".  Håper det kan fortsette, og vi kan spre det, blant annet hit til Øst- Afrika.

En av de andre store sakene i dagens nyhetsbildet ligger i mitt hjørne av verden. Vi kan lese og se bilder fra den enorme sultkatastrofen som rammer Afrikas Horn. Daglig får vi her høre om helt enorme tall over døde. Jeg sitter jo trygt og godt her i Nairobi, med all den mat og drikke jeg kan ønske meg. Kontrastfyllt til det jeg fikk høre i dag. Myndighetene har begynt å dele ut nødpakker med mat her i Nairobi også. Dette fordi maten er blitt alt for dyr for de aller fattigste. Kan ikke forestille meg hvordan situasjonen da er lenger inn i tørkeområdet langs grensen her i Kenya, Somalia og Etiopia. Situasjonen er ubeskrivelig prikær, det sies at det har ikke vært så ille på 60 år. Mat og drikke er det mest grunnleggende behovet vi mennesket har, uten det duger dagen ikke. Fryktelig vondt å se og høre. Håper og ber om at hjelpeorganisasjoner og FN klarer å komme seg inn i de ulike områdene med nok nødhjelp i tide. Håper også at vi som tilhører den delen av verden med overflod og all verdens valgmuligheter klarer å mobilisere nok ressurser slik at det blir sendt inn nok mat.